Parkometerreklame – 1985

27 09 2015

Mange forbinder Tonjer Media med oppstart av reklameskilt på parkometerstolper. På åttitallet var nye reklamekanaler i skuddet, offentlige myndigheter blakke og kreativiteten stor. Husk at dette var før internett, reklamefinanseriet radio og TV2. Haugesund var første by hvor parkometerstolpene ble benyttet som eksponent for reklame i bybildet. Men hvordan startet det?

parkometerreklame-kart

Klikk og les rådmannens innstilling

Klikk og les rådmannens innstilling

En onsdag tidlig på våren 1985 samlet 69 bystyremedlemmer seg til møte i ærverdige Haugesund Rådhus. I sak 59/85 hadde formannskapet et par uker tidligere innstilt på Teknisk Rådmann Gabriel Lund Valens forslag til vedtak om at et par trøndere skulle få leie samtlige parkometerstolper i Haugesund i to år. I bystyresalen satt en ung mann og hadde ingen problemer med å bifalle innstillingen. Den ble da også vedtatt.

Men konseptet med reklame på parkometerstolpene var ikke lett å glemme. Allerede et par år tidligere hadde jeg syslet med tanken om noen utendørs plakatserier i Haugesund sentrum og bedt noen trykkerier om priser på plakater. Men det ble ikke noe mer den gang i 1983. Kanskje trønderene som fikk kontrakten trenger en agent eller hjelper i Haugesund, tenkte jeg? Det passer jo inn, reklame, markedsføring og sånn…  «Ta og ring de, vel?» sa Geir Vikse.  Om jeg noe senere ringte eller sendte brev til Vidar Grøtte i Trondheim, kan jeg ikke huske. Men en dag ropte fru Kari Fauske i billettluka i Haraldshallen inn i garderoben til meg og sa at det var telefon til meg fra Trondheim. (som tidligere nevnt hadde jeg fortsatt vikarjobb som badebetjening i Haraldshallen frem til sommeren 1985 på ettermiddag/ kveld). Dermed fikk jeg avtalen om provisjonssalg av reklameflatene i Haugesund, levering av de selvklebende plakatene og montering og service på skiltene.

IMG_220820. mai 1985 ble de første parkometerskiltene med logoen til SR-Bank satt opp i Torggaten utenfor DnC. Markedssjef Einar Osmundsen så sitt snitt til å beslaglegge reklameflatene ved Haugesunds kanskje mest sentrale parkeringsplasser ved fortauet til konkurrenten på årsbasis. I tillegg ble noen få andre plasser leid ut på årsbasis, men i hovedsak ble resten av serien på over 300 skilt leid ut på månedsbasis. Rent teknisk besto innretningen av tosidig aluminiumsskilt festet til stolpen under selve parkometeret. Budskapet ble silketrykket på selvklebende vinyl hos Vestlandske Plastindustri som samme år skiftet navn til Haugesund Silketrykk og etablerte seg på Kvala. Altså innledningen til et godt samarbeid med familien Kalleberg som vi senere skulle gjøre mye forretning med. Monteringen sto vi (dvs. i hovedsak meg) selv for.

Her er noen av de andre annonsørene vi hadde på parkometerreklame:

IMG_2224IMG_2222IMG_2221IMG_2225IMG_2223IMG_2219IMG_2220IMG_2218IMG_2217IMG_2216IMG_2215IMG_2214IMG_2213IMG_2212IMG_2211IMG_2210IMG_2209IMG_2204IMG_2207IMG_2206IMG_2205

Men trønderene hadde større ambisjoner enn Haugesund. Vinteren 85/86 etablerte vi i felleskap selskapet Byrå1 as hvor jeg hadde en eierandel på 20 %. Det nye mediet skulle rulles ut over hele Norge! Vi fikk avtale med Ålesund Kommune og startet opp der, og hadde kommet langt i forhandlinger med bl.a. Bergen. Vegdirektoratet konkluderte med at reklameformen i utgangspunktet var lovlig, men ville ikke anbefale kommunene å inngå avtaler. Noen steder var parkometerstolpen også bærer av miniutgave av det blå P-skiltet. thTBC093E3Det kunne være tilfeller der en gatestrekning generelt var skiltet med «Parkering Forbudt». En miniatyr P-klistremerke på parkometeret opphever da forbudet mot parkering på den aktuelle parkeringsplass. Dermed var parkometerstolpen formelt og juridisk sett en «trafikkontrollinnretning», hvorpå reklame dermed ikke kunne tillates. De fant altså en hjemmel, og denne rammet for full i Bergen og andre byer. I Haugesund og Ålesund var ikke problemstillingen så aktuell da man benyttet store/ vanlige P-skilt eller parkeringsplassene var på egne  ubebygde tomter.

kart

Lokasjoner med parkometre i Haugesund Sentrum

Men vi fikk en del medieomtale som «first mover» innen nye reklamemedier.  Blant annet omtalte Kapital prosjektet i februar 1986. Og konsulenter kom på befaring fra andre byer og faktisk også Sverige for å ta parkometrene våre i øyesyn. Men dessverre jobbet tiden mot oss. Kantstensparkering var i ferd med å bli avviklet i Haugesund, flere åpne parkeringstomter ble bebygd og vi fikk to nye parkeringshus i sentrum på åttitallet. Ikke minst gjorde billettautomatene sitt inntog og erstattet parkometrene.

Omtale i Kapital

Omtale i Kapital

parrkometerreklame-DM-des1985

Kundebrev fra desember 1985

To år etter oppstarten var parkometerreklame blitt historie. Men jeg hadde fått teften på prosjektering og salg av utendørs urbane reklameflater, noe som førte meg videre inn i prosjekter med skilt på leskur til Haugaland Billag og tilrettelegging og utleie av utendørs veggplasser til permanent skilting og boards, salg av reklame ved Stadion og på flyplassen. Mye annet kjekt skulle komme i årene som fulgte!

Jahn T.

Presseomtale

Presseomtale

Kundebrev i anledning 1-års jubileum for parkometerreklame. Mai 1986.

Kundebrev i anledning 1-års jubileum for parkometerreklame. Mai 1986.

Rogalands Avis

Rogalands Avis april 1986

Infoskriv til kommunene om konseptet

Infoskriv til kommunene om konseptet

 





Kulepenner og sånn med trykk i 1985

13 07 2015

Det var aldri meningen å starte med salg og trykking av reklameartikler. Tilfeldighetene styrte i stor grad også disse valgene.

På denne tiden hadde jeg postboks på Risøy. Boks 74 Risøy, senere 1574. I ungdomstiden drev jeg og flere i vennegjengen aktiv handel med frimerker til samlerbruk. Det var kjøp, salg, utsending av utvalgshefter og en stund utgav vi sogar et lite filatelistisk tidsskrift «Nord-Vest Nytt» med fokus på filatelistiske små-områder som Færøyene og Grønland. Da var postboks «obligatorisk». Boksrommet på hovedpostkontoret i Haugesund var fullt, og eneste ledige alternativ var ved postkontoret på Risøy, en liten sentrumsøy på andre siden av Smedasundet. Her hadde også flere andre gründere postboks, uten at man i utgangspunktet hadde noen tilknytning til Risøy. En av dem jeg ofte traff her var en kjenning av Sveio-gjengen, Dan Grindhaug. Han drev litt forskjellig små-business, og en dag i april 1985 spurte han om jeg ville overta agenturet på reklameartikler. Det vil i realiteten innebære å kjøpe en trykkemaskin og varelager.

Som vanlig var jeg skeptisk i utgangspunktet, men kompis Helge Bertelsen tente på idèen, og samme skulle vi spleise på de sju og et halv tusen kronene som måtte til og hoppe i  det. Av en eller annen grunn trakk Helge seg fra prosjektet etter kort tid og jeg overtok hans andel.

fakt-dan-marketing-85

Kjøp av trykkemaskin i mai 1985, klikk for å se større.

 

Trykkemaskinen var en liten, helt manuell varmepregemaskin som kunne brukes til å trykke tekst eller logo på flate gjenstander av plast, gummi, kartong. En positiv zink-klisje ble festet til et varmeelement, og med manuell håndkraft på spaken, trykket man mot gjenstanden med pregefolie i mellom.  Rullen med pregefolie var bærer av selve trykkfargen, som da ble overført til reklameartikkelen fra den varme klisjeen. Mating og utkast var manuelt, men pregefolien hadde automatisk fremtrekk ved trykking.

Bildet er fra varmepreg-trykkelinjene våre ca 1995. Den første pregemaskinen skimtes så vidt til høyre. De to andre ble brukt på Mirage kulepenner og gikk på trykkluft.

Bildet er fra varmepreg-trykkelinjene våre ca 1995. Den første pregemaskinen skimtes så vidt til høyre. De to andre ble brukt på Mirage kulepenner og gikk på trykkluft.

 

Typiske produkter vi trykket på var kulepenner, lightere, visittkort, linjaler, kalendere osv.  Mange syntes metodikken var i overkant manuell og ensformig, men i realiteten var det meget enkelt å stille inn og praktisk for små serier og opplag. Man kunne trykke mange hundre kulepenner på en time. Tilbehør, så som pregefolie, klisjèer og nøytrale visittkort, penner, lightere osv. til å trykke på ble levert av et firma i Oslo med navn Mini-Trykk Vi samarbeider fortsatt med denne virksomheten, som nå heter Micanor.

Tonjer Medias første faktura 16 mai 1985. Klikk for å se.

Tonjer Medias første faktura 16. mai 1985. Klikk for å se.

Den første ordren på reklameartikler med trykk, og den absolutt første fakturaen fra Tonjer Media (dette var en uke før Organisasjonskatalogen kom ut) gikk til Haugesund Ju-jutsuklubb ved formann Terje Haugland (Heldal).  Der leverte jeg 250 gule Tokai lightere samt 500 gule Mirage kulepenner, alle med sort trykk. Noen få av dem med feiltrykk, som dere ser av fakturaen.

Mini-Trykk hadde også laget noen små kataloger med bilder av de vanligste produktene. Men det gikk mest i kulepenner, lightere og visittkort det første året. Hvem husker vel ikke dem kjente reklamepennen Mirage?

mirage-600pxl-2

Mirage reklamekulepenn med varmepreget reklametrykk fra åttitallet!

Pennen Mirage fra Stilolinea i Italia hadde seks kanter, hvorav tre av dem kunne trykkes med varmepreg. Med maks høyde var bare 3-4 millimeter. Dette var ideelt til en linje med tekst for hver av feltene, f.eks. firmanavn på den ene linjen, et slagord på den andre linjen  og telefonnummer på den tredje linjen, som var litt kortere på grunn av klipsen. Komplekse logoer med f.eks. litt høyde eller flere farger var det verre med. Mirage var ganske populær som reklamepenn og kom i en rekke fargekombinasjoner. Etterlignende/ forfalskede varianter fra Kina overstrømmet markedet, men originalen kom altså fra Stilolinea i Italia. Fabrikken som vi siden 2009 har vært norsk generalimportør for.

 

fra-brosjyre-penner-600pxl

En side fra vår første katalog over reklameartikler med trykk.

«Tippepinnen» var også en artig men ikke fullt så suksessrik reklameartikkel. Det fulgte med noen tusen av tippepinnen i varelageret med trykkemaskinen. En plastpinne på tolv påtredde roterbare terninger med fire sider. To «H»er, en «U» og en «B». Ved å riste på pinnen og legge den flat mot bordet kunne man avlese et forslag til tipperesultat. Pinnen hadde et flatt felt med plass til påtrykking av logo. Vi solgte aldri en eneste tippepinne og like senere innførte Norsk Tipping 13 kamper på kupongen. Lageret med tippepinner ble kastet.

fra-brosjyre-visittkort-1000pxl

Mange flotte muligheter med visittkort.

Visittkort ble imidlertid et populært produkt. Vi hadde lager med ferdig renskjærte kort i ulike farger og teksturer og trykket tekst/ logo med varmepregemaskinen. Trykkmetoden er særlig god egnet til trykk av metallicfarger, slik som sølv og gull med glans. I dag benyttes varmepreg i liten grad til reklameartikler men er fortsatt uovertruffen for spesialeffekter som gull og andre metallicfarger på skinnprodukter, bokomslag osv. Senere på åttitallet fikk vi ytterligere to varmepregemaskiner som da ble drevet av trykkluft. Men på midten av nittitallet ble trykkemaskinene pensjonert, da silketrykk, tampongtrykk og lasergravering etter hvert overtok.

Jahn A. T.

Noen av våre visittkortoppdrag fra åttitallet.

Noen av våre visittkortoppdrag fra åttitallet.





Det første Tonjer Media prosjektet 1985; Organisasjonskatalogen

25 04 2015

Organisasjonskatalog for Rogaland. Ikke særlig fancy navn som trigger nysgjerrigheten til potensielle lesere, tenker du kanskje? Mulig det, men tanken var god den, våren 1985. Foreninger, lag og organisasjoner er alle kjøpere og konsumenter av tjenester og produkter. Og som aktiv i politikk, både lokalt, fylkesplan og sentralt på denne tiden visste jeg at det ikke var noe samordnet mediekanal som rettet seg mot disse kundegruppene. Foreninger må også ha en bankforbindelse, lagene er mye på farten i møter og på stevner og kjøper reisebyråtjenester og billetter. Kontorutstyr, trykksaker, lotterigevinster, treningstøy…  Ja, det er i det hele tatt en rekke produkt- og tjenestegrupper som kan spissmarkedsføres inn mot foreninger og lag. Og dette kunne jeg ikke se at noen hadde gjort før. Organisasjonskatalog for Rogaland skulle være et gratisdistribuert magasin med relevant redaksjonelt stoff rettet mot organisasjonsmarkedet, finansert med annonser rette mot samme mottakere; tillitsvalgte i foreningslivet i Rogaland.

Først og fremst gjaldt det å samle inn adresser.  Her brukte jeg mange kilder, men i hovedsak kom adresselistene fra kultur- og idrettsetatene i kommunene. Råmaterialet var kopierte papirlister, og til slutt hadde vi over 5000 adresser til organisasjoner i Rogaland.

Avtale om trykking av magasinet ble gjort med Ludvig Eriksen Trykkeri i Haraldsgaten. Øystein Egeland-Eriksen som var på offensiven med konsernet, lå i forkant teknologisk, og hadde følgelig også datamaskiner hvor vi kunne legge inn mottakeradressene i en database for effektiv gjenbruk. Eva Sternhoff var kjapp på tastaturet og vi engasjert henne til å legge inn foreningenes navn og adresser på anlegget til Ludvig Eriksen.

organisasjonskatalogen-1985-800pxl-2

Regning fra en annonseselger

Forøvrig ble også andre kompiser og kjente engasjert; Helge Bertelsen skulle selge annonser i Stavangerområdet. Han fikk dekket faste kostnader + provisjon av oppnådd salg. Jeg ser av regnskapsbillaget at bilen hans på denne tiden ikke hadde skilter, for her ligger kvittering for leie av prøveskilter til aktuell salgsturne over Boknafjorden. Men han fikk solgt annonser..

Dette var annonsørene: Winge Reiseburau as, Geir V Larsen (buss), Overland Reisebyrå, Porselenskjelleren, Hotel Maritim, Sørvaag Økonomiservice as, Sestak & Horn as, HSD as, Knut Fagerland, Hobby a/s, Postgiro, NSB Stavanger, Hotel Neptun, SR-Bank, Alstor, Sola-Ruten, Grand Hotel (Sauda), Kløver Hotel (Sauda), Sauda Fjordhotell, NSB Bilruter, Nils Sund Bokhandel, Allco as, Stavanger Omegn Trafikkselskap, Haugaland Billag as, Park Hotel, IMI-hotellet.  Samlet annonsesalg ble på ca 28 000 kroner + mva.

organisasjonskatalogen-1985-800pxl-4

Noe av annonsemateriellet.

Det redaksjonelle innholdet ble produsert av venner, kjente og meg selv. Vi hadde en sak om Haugesund Ju-jutsu Klubb «Organisasjon i oppbygningsfasen» og intervju med formann Terje Haugland (Heldal). Anders Tjøsvold skrev en artikkel om idrettens trekkende krefter under vignetten «Idrett -en samfunnsfaktor». Radio 102 var nettopp kommet på luften, og vi hadde intervju med redaktør Sigmund Hansen under overskriften «Organisasjonsradio med 69 organisasjoner». I tillegg var det endel småstoff om bl.a. grendahus på Kolnes, ungdomsrådskomiteen i Rogaland, foreningsreiser med tog. Jeg hadde også møte på mitt spartansk innredede kontor med fylkeskultursjef Roald Håland om tips og ideer til innhold.

organisasjonskatalogen-1985-800pxl-1

Uttegning og manus til forsiden.

I begynnelsen av mai 1985 ble 5000 trykksaker innlevert Postverket for distribusjon, og jeg kunne fakturere annonsørene. Jeg sendte også ut et spørreskjema til annonsørene for å lukte på interessen for å være med i senere utgaver, men responsen var dessverre noe blandet. Mange mente magasinet på kun 20 sider ble for tynt og fremsto mest som en «reklameblekke». Økonomisk gikk det hele i omtrent null. Ettersom også andre prosjekter skulle ta min fokus utover året, så ble det med dette ene nummeret av Organisasjonskatalogen. Beklagligvis har jeg ingen eksemplarer igjen av magasinet, kun manuskripter og annonseoriginaler. Skulle noen av dere fortsatt ha dette liggende etter tretti år, sette jeg veldig stor pris på å få det i hende. Flakslodd venter!

Jahn

organisasjonskatalogen-1985-800pxl-3

Annonseoriginaler

 

 

organisasjonskatalogen-1985-800pxl-5

Postgirokontoret hadde en helside.

 

 

 

 

 





Slik starter man et firma i 1985

1 02 2015

Haugesund, januar 1985. Nytt firma skulle startes. I dag er terskelen lav for å etablere virksomhet, kanskje for lav vil mange hevde. Det holder med en PC eller knapt det. Sånn var det ikke for tretti år siden. På åttitallet slo liberal tenking ut i full blomst. Det var en ny blå vind. Utelivet var liberalisert. bobbysocksMan slapp å vente et år på å få telefon. Filmfestivalen ble etablert i Haugesund. Bobbysocks vant MGP. Radio 102 brøyt opp i NRK-monopolet og det var generelt en optimistisk stemning. Bare fem år tidligere måtte man løse handelsbrev for å drive virksomhet. Men nå når jeg skulle starte firma, uten mobiltelefon og PC må vite, var det likevel andre obligatoriske nødvendigheter: Kontor, brevark, skrivemaskin og telefon med ledning var det viktigste.

tastafonBrevark-originalen ble laget med Letraset og kopiert i 500 eksemplarer hos Knut Fagerland. Kontoret på ca 40 m2 var leid i 3. etasje i Sørhauggaten 133 av en elektriker ved navn Sørvåg, jeg mener husleien var på litt over 2000 kroner måneden. Televerket installerte linjen og jeg fikk en splitt ny tastafon med repetisjonstast. Nummeret var (047) 13 700, og oppføring på den tids «gule sider» bak i Rogalandskatalogen var bestilt. Brukt elektrisk (ikke elektronisk) skrivemaskin ble kjøpt på rubrikkannonse i Aftenposten. Selgeren var i Oslo og Helge Bøe tok den med seg over fjellet, men hadde glemt å få kvittering til mitt regnskap av selgeren. Dermed fremsto Bøe som selger av maskinen til kr 1000,- som inkluderte et par hundrelapper for hentingen. En av tastene forsvant under transporten, men dukket opp igjen når Bøe ryddet i bilen lenge senere. Utpå vårparten leide jeg også inn en gammel kopimaskin for 200 kroner måneden fra Anders Tjøsvold, den stammet antagelig fra A/S Storesund Salteri & Kraftforfabrikk på Torvastad. Skrivebordet kom fra barndomshjemmet. Det var en gammel og stor eikepult med grønn plate og trege skuffer, antagelig fra femtitallet, som min far hadde fått på HMV når de fornyet inventaret på begynnelsen av syttitallet.

Brevhode fra våren 1985

Brevhode fra våren 1985

Aksjeselskap var uaktuelt; da måtte man starte med minst 50 000 kroner i aksjekapital. Ingen i vår generasjon hadde penger på denne tiden, og å låne var ikke noe tema. Ved å registrere selskapet i Handelsregisteret hos Sorenskriveren (foretaksregisteret i Brønnøysund kom først i 1988) som enkeltmannsforetak kunne man drive firma for egen regning med personlig ansvar. Regnskapsføring hadde jeg inne fra før av fra «Handel & Kontor» på Vardafjell Videregående. Kassadagbok med utbrettsider og plass til 10 kontoer ble kjøpt inn, og da var det bare å starte opp!

Regnskapsbilag nr 1 og 2 fra januar 1985. Brevark og konvolutter.

Regnskapsbilag nr 1 og 2 fra januar 1985. Brevark og konvolutter.

Jeg fortsetter med 1985-tilbakeblikkene senere utover året. Neste gang skal vi se på Tonjer Medias første prosjekt; Organisasjonskatalogen.  Følg med…
Jahn