OM HÆRVERK, SKAMKLIPPING OG DOBBELTMORAL

2 08 2019

I dag oppdaget jeg til min forskrekkelse at rabatten vår på parkeringsplassen (Karmsundgt 260) var skamklippet over et meter innpå vår eiendom.  Rabatten ligger på grunn tilhørende Tonjer Media as og det er vi som er ansvarlig for vedlikehold av beplantingen. Vi har slitt i flere år med å fortette vegetasjonen samt å holde den lav, slik at vi begrenser behovet for luking og ansamling av søppel.  Dette er gjort med luking og sprøyting flere ganger årlig, gjødsling og klipping årlig, samt barking annethvert år.

Lavtvoksende barlind og rhododendron.

Og så plutselig er det skamklippet en meter inn på rabatten. Har dette noe med sikthindring ved veikryss å gjøre? Neppe. Dette er lavtvoksende barlind og rhododendron og det er dessuten ingen utkjøring/ kryss i Karmsundgata i dette området.

Her er hele barlinden klippet bort.

Her er det tatt en meter innpå i ca 10 meters lengde langs kanten.

Her er det skamklippet. Rød linje indikerer eiendomsgrensen.

 

Men det er et leskur med reklame her. Kan det være Vegvesenets egen reklameoperatør som har gått berserk med greinsaksen for å sikre ekstra godt innsyn til reklameplakatene fra bilistene i gata?

Fra vår brosjyre Klikk på bildet for å se større.

For over 30 år siden hadde vi en strid med Vegvesenet om reklame langs fylkes- og riksveier i forbindelse med våre reklameskilt på Haugaland Billag sine leskur. Det var Haugaland Billag som eide leskurene og grunnen under dem. Skiltene var under halvparten så store som dagens. Vi tok oss selvsagt ikke tilrette og klippet ned private hekker og busker på tilgrensende hager og eiendommer for at de kjørende lettere skulle kunne se reklamen. Likefullt ble Vegvesenet hysteriske og ville ha reklamen bort, iverksatte ulovlig demontering av skiltene. Hvorpå vi gikk til sak mot Staten v/ Vegvesenet.  Like før hovedforhandlingene ble det inngått forlik mellom Regjeringsadvokaten og oss/ Haugaland Billag om at vi kunne beholde og sette opp igjen skiltene på kommune- og fylkesveier, mot at Karmsundgaten ble «fredet» mot reklame ved at staten kjøpe leskurene av Haugaland Billag.

Saken om reklame langs veien pågikk fra 1988 til 1990.

Idag er det vegvesenet selv som finansierer sine leskur med reklameinntekter. De færreste ser noen problemer med det, så heldigvis går verden fremover. Men man bør holde seg borte fra skamklipping på privat grunn for å sikre innsyn til reklameplakatene.

Nå må jeg understreke at jeg strengt tatt ikke vet 100 % sikkert hvem som står bak dette hærverket, men forespørsel/ klage er sendt Statens vegvesen idag. Så får vi se…

Jahn T.





Tonjer Media 2020

6 02 2019

34 år etter oppstart av Tonjer Media, og 18 år etter sist omstrukturering er det igjen på tide å løfte blikket litt. Tiden er moden for ta nye grep. Innen et par år må vi gjøre omfattende strategiske beslutninger med konsept og drift for å sikre fortsatt eksistensberettigelse og utvikling i årene som kommer. Hele eller deler av Tonjer Media er for salg, eventuelt fusjon, oppkjøp av, eller dyptgripende forpliktende samarbeid med andre selskaper. Hensikten er kort sagt større fokusering og salgsvolumer på en eller flere av våre spesialområder.

Regnskapsåret 2018 er nettopp avsluttet. Årsomsetningen landet på 5,7 millioner + mva. Resultat før skatt ble på 563 000,-. Absolutt til å leve med for en liten familiebedrift, men ting rundt oss er i gradvis endring, ting blir mer komplekst, kravene fra samfunn og kunder blir større med tiden. Vi er nødt til å ha en organisk vekst fra år til år minst i samsvar med prisstigningen ellers. Det har vi ikke hatt de siste 10-15 årene. Her har vi noe å ta igjen.

LANGSIKTIGE UTFORDRINGER

Det er lett å la seg fange av hverdagens arbeidsoppgaver og de kortsiktige målene. Men noen ganger må man heve blikket litt og ta inn over seg trendene som endrer seg sakte. Mye har skjedd siden jeg startet opp i 1985. Og utviklingen har ikke stoppet opp nå. Fra et fugleperspektiv ser jeg en del utfordringer i neste tiårsperiode som vi er nødt til å ta på alvor;

  • økte krav til, og etterspørsel fra kunder på dokumenterbare kvalitetssikrings-systemer, faglig kompetanse og leveringsdyktighet på større oppdrag
  • forventninger om økt engasjement innen miljø- og klimaområdet, etisk handel (import) og HR (personell, utvikling, HMS, opplæring), dokumentasjon av håndtering/ rutiner bruk og behandling av personopplysninger (GDPR)
  • økt internasjonal handel generelt, netthandel og økte krav til konkurranseevne; det holder ikke å være god i Norge. Man må være god i verden.
  • mer komplekse markedsføringskanaler og krevende mediemix gjør at vi må over en større kritisk masse/volum for å få effekt og resultater
  • oppdaterte, sikrede og responsive nettsider generelt, bruk av levende film, nettbutikk/ handlevognsløsninger og nettbaserte layoutgeneratorer for kunder som skal bestille noe med trykk; alt dette er snart like obligatorisk som en enkel «hjemmeside» var for 20 år siden. Ressurskrevende å sette opp og drifte både for liten og stor.

Reklamegaarden – Karmsundgt 264 Haugesund

På alle disse områdene skal kostnadene fordeles på inntektene. Og det er omtrent like dyrt om man er liten eller stor bedrift. Har man tilstrekkelig omsetningsvolum, så er det lettere å iverksette slike prosjekter. Er man for liten så får man kanskje ikke tilstrekkelig fokus på det, det blir gjort litt halvveis og etterhvert må man kaste inn håndkledet.

Og da har jeg enda ikke nevnt de faglige og bransjerelaterte utfordringene. De skal jeg la ligge i denne omgang. Men tro meg; større fokus og volumer på salg gir bedre kunnskap hos medarbeidere internt, det gir innkjøpsmakt, mer effektiv produksjon og bedre logistikk. Jeg har mange tanker om dette som jeg føler det blir feil å ta opp i detalj i her.

MULIGE LØSNINGER – SALG – OPPKJØP – FUSJON 

Det er flere aktuelle muligheter:  Du kan kjøpe hele eller deler av virksomheten. Som de fleste som fortsatt henger med i dette blogginnlegget sikkert allerede vet jobber vi idag med tildels ulike satsingsområder eller «avdelinger» om du vil;

  • selvklebende merking (klistremerker, etiketter og annen industriell merking)
  • kulepenner
  • flagg- og bannerprodukter
  • profilartikler generelt (strøartikler og firmagaver med trykk/ logo)

I tillegg har vi noen mindre områder som Tonjer Fyr (fyrprodukter), stempler, småskilt, møteklubber, samt grafisk avdeling som server de andre områdene med grafisk prepress. Alle disse områdene kan ved tilstrekkelig innsats og fokusering utvikle seg til selvstendige virksomheter med spisskompetanse, anerkjennelse og konkurransekraft innen «sitt» området. Hele eller deler av virksomheten kan skilles ut i eget as. Vi snakker da om innmaten i Tonjer Media, altså maskiner/ utstyr, varelager, rekvisita/ utstyr/ datafiler samt immaterielle rettigheter og personell.  Alternativt alle eller deler av nåværende aksjer, som da inkluderer eiendommen og finansielle midler.

Det kan også være aktuelt å vurdere fusjon med, eller oppkjøp av andre selskaper med samme virksomhetsområder som oss med sikte på å skape et større kundegrunnlag for videre vekst og fokusering/ spesialisering.

Jeg må også få nevne mulighetene som kan ligge i samarbeid eller deltagelse med våre knoppskytningsprosjekter så som nettbutikkene; stempelnorge.no, klubbe.no og muligens flere.  Eller videreutvikling av eiendommen vår Reklamegaarden sentralt i Haugesund.  Det er skrevet i stein at det er på denne adressen vi skal drive vår virksomhet om 10 år…

TONJER MEDIA 2020

Har du tanker omkring dette? Ambisjoner om å drive egen virksomhet og ikke ønsker å starte fra scratch? Kan du bygge opp en salgsorientert organisasjon? Eller driver du selv i dag en mer eller mindre tilsvarende bedrift, og erkjenner de samme utfordringene? Vil du selge eller kjøpe? Kontakt meg gjerne og kom med dine idèer og tanker. Framdriftsplan? Jeg har satt årstallet «2020» i emnefeltet for denne bloggposten som en liten indikasjon, men det er ikke meningen å være så konkret. Det er ingenting som «brenner», og veien blir som kjent til mens man går. Så får vi se hva tiden bringer. Takk for at du leste dette.

Jahn A. Tonjer
jahn@tonjer.no

 





30 år siden stiftelse av as

13 03 2017

I dag er det 30 år siden stiftelsen av aksjeselskapet som i dag er Tonjer Media as.  Den observante leser har nok fått med seg at jeg startet Tonjer Media som enkeltmannsforetak allerede i 1985. Men 13. mars 1987 ble det avhold stiftelsesmøte for TM Trafikkplakater as i Tonjer Medias kontorer i Strandgaten 125 i Haugesund. Tilstede som stiftere var Vidar Sævareid, Geir Vikse og Anders Tjøsvold i tillegg til meg selv. Aksjekapitalen var på 60 000,- kr.  Jeg hadde 40%, de øvrige 20 % hver. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Bakgrunnen for selskapet var etablering av en utendørs boards-serie på leskur på Haugalandet. Vi hadde inngått avtale med Haugaland Billag om disposisjon av buss-skurene til reklame og informasjon. Det skulle etableres skilt i format 100 x 70 cm på taket på alle leskurene og reklame skulle selges og produseres.  Imidlertid ble Tonjer Media videreført som enkeltmannsforetak et par år til, men i november 1988 ble all virksomhet samlet i aksjeselskapet.  I 1994 byttet vi navn tilbake til til Tonjer Media as.

Nå 30 år etter har vi akkurat avsluttet årsoppgjøret for i fjor. Vi omsatte i 2016 for 5 962 000 + mva og resultat før skatt landet på 675 000,-.  Det er en ørliten oppgang fra året før. Vi ser vekst på noen områder men usikkerhet på andre. Med flinke og stabile kolleger, troverdige underleverandører og solid egenkapital skal vi nok klare noen år til. Siden 1987  har vi til sammen levert reklame og profilprodukter for 162 millioner kroner i disse årene. Vi har betalt over 3 millioner i selskapsskatt, og ansatte har generert omtrent det tredoble i personlig inntektskatt. Tenk hvis vi hadde hatt nettolønnsordning for reklamebransjen, slik rederiene har?

Jahn T.

 

 

 





Min første «vegg»

11 08 2016

Mange kjenner Tonjer Media som tilrettelegger for utendørs reklameplakater, skilt og profilering. Og særlig fra slutten av åttitallet og til like over tusenårsskiftet var utendørsreklame et viktig satsningsområdet. Det første årene på nittitallet sto utendørsreklame for over halvparten av vår omsetning. Her får du historien om hvordan det startet.

Høsten 1985 gikk i stor grad med til å «selge inn» parkometerreklame som konsept til aktuelle lokale annonsører. Dette var en tid hvor det fantes lokale beslutningstakere. Vi hadde banker, kjøpmannskjeder, enkeltbutikker og til og med noen lokale merkevarer (bl.a. Viking brus, Haugesund Sjø, NOR bensinstasjoner, Haugaland Billag) samt en god del lokalt forankret gründere innen kontorutstyr/ kopi/ business-to-business segmentet. K-165-300pxlEn av disse jeg besøkte for å selge parkometerreklame til var Bergs Gummi Industri. Arne Berg hadde gjort det skarpt lang utover Haugesunds grenser med bildekk, men virksomheten ble fortsatt styrt fra Sørhaug.  Etter min presentasjon av reklamemulighetene på parkometrene, kommenterte daglig leder Knut Håvik; «Jo, vel og bra dette, men vi kunne heller tenke oss et stort skilt. En stor eksponeringsflate på et meget sentralt og trafikkert sted. Istedenfor mange småskilt på parkometrene nede i sentrum….».  Javel, bomtur tenkte jeg. Eller kanskje ikke…  Det var jo andre som gjorde business på utendørs reklameplasser. Helge Bøe hadde allerede vært i gang med plakatklistring i over ett år og var begynt å skaffe flere utendørs boardsplasser.  Dessuten hadde jeg jo tanker om lignende ting før militæret også. Og det passet inn som et komplimenterende produkt til parkometerreklame. Kanskje dette var noe?

K-165-600pxl

Midt i Karmsundgata, like vest for Stadion, ligger den perfekte reklame-veggplass. Karmsundgata 165 hadde langsiden perfekt skråstilt i forhold til søroverkjørende trafikk. Leiekontrakt ble tegnet på spekulasjon med huseier 10. september 1985. Og allerede samme dag takket Berg Gummi ja til tilbudet om å leie plassen. Jeg fikk to-gangen. Samt mersmak på utendørsreklame. Tross alt var det enkle inntekter i framtiden, ved stort sett bare å betale ut leie til gårdeier og fakturere leietaker. Og kontraktene på denne adressen ble stadig fornyet, helt fram til 1998, da gården skulle rehabiliteres. I årene som kom, skulle vi bygge ut en samlet utleieportefølje på 1,2 millioner i årlig utfakturert leie. Pluss det samme i tilhørende monterings- og serviceoppdrag. Men det startet altså 10. september 1985.

leiekontrakt K165 Bergs