Denne kronikken er sendt Haugesunds Avis søndag 22.3.2020:
HYTTEFORBUDET
Regjeringen har vedtatt forskrift til smittevernloven som innebærer generelt forbud opphold på egne hytter utenfor egen folkeregistrert kommune fra 19. mars til 3. april. De aller fleste av landets 470 000 fritidsboliger har eiere/ brukere som ikke bor i samme kommune. Hytteforbudet er i seg selv ekstremt inngripende i bruks- og eiendomsretten og fremstår nærmest uvirkelig i moderne tid.
Bakgrunnen for forbudet er en angivelig frykt for overbelastning av kommunale tjenester: -Helsetjenesten i våre hyttekommuner har ikke kapasitet til å ta hånd om hyttebeboere i tillegg til egne innbyggere skriver regjeringen.
Definisjonen av «hyttekommuner» er upresis. Men det er åpenbart noen typiske grender hvor forbudet kan ha noe for seg. I 45 kommuner er det flere hytter enn helårsboliger. I 27 kommuner er det flere hytter enn innbyggere. Bildet domineres av innlandskommuner som f. eks. Vinje, Sigdal, Trysil, Hol og Sirdal. Det er forståelig at mange samtidige hyttegjester med flere timers reisetid unna eget hjem kan skape bekymring i disse tider. Jeg ser for meg værutsatte veier og dårlig kommunikasjon vinterstid. Men det er langs kysten og spesielt Oslofjorden vi finner størst konsentrasjon av hytter. Her er det god infrastruktur og korte reisetider til byene. Jeg synes det er vanskelig å se at dette kan utgjøre noen mulig problem for vertskommunene.
SKAP-PREPPERE FRA HAUGESUND
Etter okkupasjonen i 1940 flyttet mange haugesundere på landet til slekt og venner. Frykt for krigshandlinger og britisk bombing fikk «byassanne» til å knytte nære bånd til de trygge bygdene utenfor byen. Etter krigen vendte mange tilbake til sine venner på landet. De fikk kjøpt tomter og bygde sine familiehytter. Vekst, velstandsøkning og tilgang til byggematerialer var nok de viktigste driverne, men mulighetene til å rømme på landet under kriser skal ikke undervurderes som medvirkende beveggrunn for hyttefolket. Man trenger ikke være prepper for å innse at hytta gir oss en backupmulighet hvis det utenkelige skulle skje. Retten til å rømme på landet når vi er truet ligger nok fortsatt dypt hos mange av oss. At myndighetene foreskriver forbud stikk i strid mot dette instinktet kan fort oppleves som unfair.
HYTTER PÅ HAUGALANDET
I vårt distrikt er det Sauda og Suldal som har flest hytter i forhold til fastboende (totalt 1257+1896 hytter/ 4463+3849 innbyggere). Altså 0,37 hytter pr. Sauda-Suldalbu. Stor tetthet, men også her langt fra de 27 kommunene med flere hytter enn fastboende.
Sammenligner vi med typiske hyttedestinasjoner for haugesundere; Tysvær, Sveio og Vindafjord finner vi forholdstallet 0,15 (3760 hytter/25550 innbyggere). Konsentrasjonen er liten og spredt, det er gode veier og korte reiseavstander til fastlege, legevakt og sykehus om man er uheldig med helsa eller kutter seg i fingeren.
SMITTEVERNLOVEN
Smittevernloven åpner for inngrep mot enkeltmennesker av en annen verden i kampen for å begrense spredning av alvorlige smittsomme sykdommer. Myndighetene kan i praksis pålegge deg blodprøvetaking og vaksinasjon, isolere deg, og stoppe det meste av virksomhet i landet med bistand fra Politiet og Forsvaret. Helsepersonell kan bli beordret til både det en og det andre. Dette er helt nødvendige fullmakter i et worst-case scenario på linje med en krigssituasjon. Men slike virkemidler må håndheves med pinlige nøyaktige, presise og treffsikre vedtak for å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter og for å bevare den allmenne respekt for loven og dens hensikt.
I hytteforbudsaken skyter man helt over mål. Det er satt hengelås på nesten en halv million eiendommer i Norge for å redusere mulige logistikkproblemer i noen titalls fjellkommuner. I sin iver etter å fremstå handlingsdyktige skyter regjeringen spurv med kanon.
Jeg stiller også et stort spørsmåltegn ved forskriftens hjemmel. Smittevernlovens hensikt er «…å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer …». Men hytteforbudet skal ikke begrense smittefaren. I den sammenheng er den snarere kontraproduktivt, i det spredning av befolkningen vil være smitteforebyggende i seg selv. Nei, hytteforbudet er innført for å, om mulig, i en eventuell fremtidig situasjon lette behandlingslogistikkmessige utfordringer i helsetjenesten. Ikke for å hindre smitte.
Det er påfallende lite problematisering av dette i medier, blant menneskerettsjurister og i det politiske miljø. Det er taust fra de ellers så liberale tenkerne i regjeringspartiet Venstre og jeg har heller ikke hørt noe fra eiendomsrettens fremste beskytter FrP.
LEK MED TALL
Jeg er verken statistiker eller medisiner men tillater meg likevel å leke litt med tallene, siden påsken nå er rett rundt hjørnet: Forestill deg at halvparten av hyttene i Tysvær, Sveio og Vindafjord er i bruk av i snitt 3 personer bosatt utenfor hyttens kommune. Vi har da 5 640 personer. 50 % disse vil bli smittet = 2800 personer. En av tre smittede vil bli syke = 940 personer. De fleste av disse vil klare seg greit uten hjelp. Men 3 % av disse vil få et alvorlig sykdomsforløp med behov for behandling og sykehusinnleggelse. Ca 30 personer igjen. Men dette skjer ikke på samme tid. Vi snakker om å flate ut kurven utover våren, kanskje toppen kommer i mai. Kanskje dette varer 12- 18 måneder. La oss si 6 måneder. Da sitter vi igjen med omtrent 1 person i uken som må på sykehus fra sin fritidseiendom i en av disse tre kommunene. Og da har jeg ikke tatt hensyn til at de mest sårbare; 80- 90 åringer og sykehjemsbeboere antagelig er underrepresentert blant hytteturistene. Jeg har heller ikke lagt inn den antagelse at folk på hytta er mindre utsatt for smitte på grunn av større avstander, lettere isolering og mindre sosial omgang enn alternativet i byen. Premissene her er hentet fra mainstreammedia i Norge, men input-faktorene i regnestykket er beheftet med veldig stor usikkerhet. Utfallet kan like gjerne bli 10 ganger verre eller gunstigere. Men det er likevel nyttig og lærerikt å regne på slikt, og man får et forhold til tallene.
Til sammenligning; Folkehelseinstituttet har bedt helsetjenesten planlegge for 22 000 sykehusbehandlinger i hele landet. Hvis 5 600 hyttefolk i disse tre kommunene er representative for hele landet, tilsier det at 23 av disse vil bli sykehusinnlagt i løpet av hele epidemien. Igjen en i uken altså, hvis vi sprer dette på et halvår.
Hvilken hjelp er det kommunene ser for seg vil bli overbelastet på grunn av hytteturisme i vårt distrikt? Sykdommen forløper ikke akutt. Jeg vil tro de fleste vil dra hjem for egen maskin når symptomene melder seg. Skulle det likevel inntreffe behov for hjelp er det først og fremst fastlegen i hjemkommunen som kontaktes. Får man ikke kontakt der er det riktignok den kommunalt organisert legevakten som er neste skritt. Jeg vet av egen erfaring at det i alle fall for haugesundere vil være mest praktisk å benytte sin egen legevakt i byen fremfor eksempelvis å måtte kjøre til Ølen. Er man i Sveio eller Tysvær sokner man likevel til den interkommunale legevakten i Karmsundgaten. Hvis situasjonen er skikkelig akutt, er det likevel sykehuset og dets AMK sentral som blir aktivert. Ikke hyttekommunen. Hva er det Sveio, Tysvær og Vindafjord kommune ser for seg at de må bidra med i et worst-case scenario? Vi de tilby de hjemmebaserte tjenester og korttidsopphold på sykehjem til hjelpetrengende hytteturister? Eller har de helsetilbud til hyttefolk vi ikke kjenner til?
Ordfører i Sveio vil ifølge Radio102 ha hyttefolket hjem. Kollegene i Tysvær og Vindafjord sitter tilsynelatende musestille i båten. Hva sa de når fylkesmannen ringte forrige uke for å sjekke stemningen i deres kommune? Får vi vite det? Nå bør de stille opp for sine hytteturister.
DEBATTEN OM DEBATTEN
Er det rett eller galt å diskutere myndighetens tiltak mot koronasmitten? Det lever et slags mantra om at tiden ikke er inne for å stille spørsmål. Staten må få arbeidsro. Det er kjiipe tider for kverulanter. Vi må heller klappe i takt på balkongene våre og fremstå solidariske. Jeg mener dette er farlig. Vi må være ekstra på vakt og forsvare individets frihet og eiendomsretten i et politisk klima, der vedtak fattes ekstremt hurtig under krisestemning og med stor konsensus i alle partier. Her er det ingen opposisjon. Det er fritt frem for dogmatisk stigmatisering av et angivelig egoistisk hyttefolk. Vi har alle bilder i hodet av eplekjekke pappagutter fra Oslos vestkant som fyller opp Teslaen med hummer og Prosecco driter i «Den Store Dugnaden» på vei til luksushytta i Hemsedal. Men det er ikke et representativt bilde av virkeligheten her vestpå. Vi må alle ta kollektivt smittevern på høyeste alvor og underlegge oss myndighetenes smittebegrensende påbud og forbud med petimeterpresisjon. Men hytteforbudet handler ikke om smittevern. Det er lov å tenke selv, og det må være lov å si det.
Jahn A. Tonjer
Haugesund
Inspirasjon og kilder;
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innforer-hytteforbud/id2694262/
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55/KAPITTEL_4#%C2%A74-3
https://www.ssb.no/statbank/table/03175/
https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/i-45-kommuner-er-det-flere-hytter-enn-boliger?tabell=303773
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/
https://www.fhi.no/publ/2020/covid-19-epidemien-risikovurdering/
https://www.nrk.no/norge/fhi-scenario_-2_2-millioner-kan-bli-smittet-1.14938091
https://www.aftenposten.no/norge/i/8mko0w/hva-betyr-det-aa-flate-ut-kurven-proev-selv
Klikk for å få tilgang til legevaktordningar-ro-ho-sfj-2014–korrigert.pdf
tonjer.net 
Siste kommentarer