30 år siden stiftelse av as

13 03 2017

I dag er det 30 år siden stiftelsen av aksjeselskapet som i dag er Tonjer Media as.  Den observante leser har nok fått med seg at jeg startet Tonjer Media som enkeltmannsforetak allerede i 1985. Men 13. mars 1987 ble det avhold stiftelsesmøte for TM Trafikkplakater as i Tonjer Medias kontorer i Strandgaten 125 i Haugesund. Tilstede som stiftere var Vidar Sævareid, Geir Vikse og Anders Tjøsvold i tillegg til meg selv. Aksjekapitalen var på 60 000,- kr.  Jeg hadde 40%, de øvrige 20 % hver. Mer om dette i et senere blogginnlegg.

Bakgrunnen for selskapet var etablering av en utendørs boards-serie på leskur på Haugalandet. Vi hadde inngått avtale med Haugaland Billag om disposisjon av buss-skurene til reklame og informasjon. Det skulle etableres skilt i format 100 x 70 cm på taket på alle leskurene og reklame skulle selges og produseres.  Imidlertid ble Tonjer Media videreført som enkeltmannsforetak et par år til, men i november 1988 ble all virksomhet samlet i aksjeselskapet.  I 1994 byttet vi navn tilbake til til Tonjer Media as.

Nå 30 år etter har vi akkurat avsluttet årsoppgjøret for i fjor. Vi omsatte i 2016 for 5 962 000 + mva og resultat før skatt landet på 675 000,-.  Det er en ørliten oppgang fra året før. Vi ser vekst på noen områder men usikkerhet på andre. Med flinke og stabile kolleger, troverdige underleverandører og solid egenkapital skal vi nok klare noen år til. Siden 1987  har vi til sammen levert reklame og profilprodukter for 162 millioner kroner i disse årene. Vi har betalt over 3 millioner i selskapsskatt, og ansatte har generert omtrent det tredoble i personlig inntektskatt. Tenk hvis vi hadde hatt nettolønnsordning for reklamebransjen, slik rederiene har?

Jahn T.

 

 

 





Skilt med blindeskrift

8 12 2016

blindeskrift-skilt-3Vi leverer nå også skilt med blindeskrift.  I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stilles det krav om tilrettelegging for bl.a. synshemmede i bygg som er tilgjengelige for allmenheten. Dette innebærer at også blinde og synshemmede skal kunne orientere seg i offentlige bygg, på informasjonstavler og i heiser.

Vi leverer såkalte taktile skilt (opphøyede «vanlige» bokstaver) eller standard braille (blindeskrift) hvor hver bokstav illustreres med 6 mulige fysisk opphøyde punkter/ kuler. Sammensetningen av disse 6 posisjonene fortellere leseren hvilken bokstav det representerer.  Skiltene har standard lesevennlig «bokstavhøyde», tykkelse 1, 6mm, valgfri størrelse og selvklebende bakside.

Klarer du å lese hva det står her?

Braille- blindeskrift på skilt fra Tonjer Media

Braille- blindeskrift på skilt fra Tonjer Media

 

 

 





Historien om Bronnavik

29 10 2016
KORT HISTORE BRONNAVIK
Min morfar Einar Hetland (1895-1956) kjøpte eiendommen Bronnavik i 1938. Hans far, Anfin Tørresen/ Hetland (1867-1917) var født på Bjoa, Foreldrene kom opprinnelig fra Svalland på Bjoa, men festet senere husmannsplassen Karmhaug på Hetland. Anfin flyttet tidlig til Haugesund og ble etter hvert sjømann, hvalskytter og skipper på hvalfiskebåt, men både han og sønnen Einar og deres barn igjen (min mor og hennes brødre) holdt god kontakt med, og var mye på feriebesøk hos slektningene på Bjoa.
Einar Hetland var styrmann og senere kaptein hos Knutsen og ønsket seg en fritidseiendom til sjø på Bjoa for familien og pensjonstilværelsen. Det åpnet seg ingen muligheter på Bjoa, men ikke langt unna, i Vikebygd fikk han i 1938 kjøpe et utmarksstykke på noe over 30 mål ute på Dommersnes.
Bronnavika 2015

Bronnavika 2015

Det første som ble gjort var å gjerde inn eiendommen, det kostet visstnok mer enn selve eiendommen. I starten var adkomst i nordøstlige grense mot gården til Aselina (senere Endre/ Bertha, nå Kåre Sørvåg  på Leirhammer), men det ble ikke anlagt vei her. Man kan i dag finne rester av den gamle porten. Antagelig ble kaien ved naustet bygget først for å kunne ta i land byggematerialer til hovedhuset, ettersom denne utelukkende fungerer ved høyvann.

Først etter 1945  ble det kjøpt veirett av –og gjennom tunet til-  Hans Dommersnes (nåværende vårt hus Vikevegen 1024). Antagelig ble både veien og naustet med garnstue ble bygget rundt 1947 – 1950.
Min morfar Einar Hetland døde i 1956, ett år etter han ble pensjonist. Min onkel Einar Hetland (jr, 1926 – 2001) og min mor Anne «Søster» Tonjer (1923-) arvet og delte eiendommen mellom seg. Onkel Einar fikk hovedhuset og sørligste delen, men min mor fikk naustet og nordre delen. Ved skifte i 1957 fikk denne matrikkelen (nå 332/21) og navnet Bronnanes. Garnstuen i naustet var da innredet til stue, gang og lite kjøkken og to soverom på loftet.
Omtrent samtidig (skifte 1959) kjøpe Thor og Solveig Andreassen et mindre stykke utmark på sørsiden, det som nå er Jan Mardals hytte (gnr 132/ bnr 23). Thor var styrmann, kollega av min morfar og venn av familien og det var således ikke tilfeldig at han «valgte» Dommersnes.
Fra veiarbeidet dengang...

Fra veiarbeidet dengang…

I 1974 ble vår eiendom skøytet over fra min mor til oss tre søsken, men behold tinglyst bruksrett.

Gjennom seksti, sytti og åttitallet ble alle disse tre eiendommene flittig brukt i helger og ferier som fritidseiendommer av våre respektive familier. På åttitallet kom industriområdet, noe som kuliminerte med Peconors store prosjekt for Ekofiskveggen. I 1985 ville Peconor først erverve søndre deler av eiendommene ved opsjonsavtale eller kjøp, men planene ble endret. Imidlertid ble størstedelen av eiendommene regulert til industri og en randsone med landbruksformål. Det ble ikke gitt noen ulempeerstatning av noen art.
Noen år senere i 1989 oppsto nytt behov utvidelse av arealene til Peconor i forbindelse med anbud på Troll og Draugen. Skulle man få disse oppdragene ville det utløse behov for å bygge dokk i Bronnavik. Under trussel om ekspropriasjon ble det inngått opsjonsavtale, der Peconor skulle kunne innløse de tre eiendommene på 21 dagers varsel i perioden fra juli 1989 til desember 1992. Opsjonsvederlaget var noen-og-tjuetusen i året for hver av eiendommene. Familiene våre var i disse tre-fire årene preget av det store usikkerhet om framtiden, blandet med melankoli og indignasjon. Nå tiltrådde aldri Peconor opsjonsavtalen, men reguleringsplanen har blitt liggende som en klam hånd over Bronnavik frem til i dag.

Utsikten mot Osnes på Dommersnes før i tiå (flere bilder helst nederst…)

Sommeren 1992 kjøpte jeg Vikevegen 1024 etter arvingene til Ragnhild Dommersnes. Det er gjennom dette gårdstunet veien ned til hyttene går. Første året leide vi ut, andre året tok vi det i bruk som fritidseiendom. I 1996 la vi ned betydelige oppgraderinger og flyttet inn. Vi fikk to barn i Vikebygd, men flyttet til Haugesund igjen i 2004, da eldstegutten kom i skolealder og vi begge arbeidet i Haugesund. Huset ble da benyttet som fritidseiendom eller «nr-2 bolig».

I 2001 døde Einar Hetland (jr) og hans sønn Eivind Hetland (1965-) overtok  132/ 8 (nå 332/8) . Eivind gikk strakts i gang med påkrevd vedlikehold av eiendommen, og bruker fritidseiendommen aktivt sammen med sin familie.
Etter at min mor ble funksjonshemmet og kom på sykehjem i 2005 har hytten ved sjøen blitt lite brukt som «fullverdig» fritidseiendom.  Helt nødvendig vedlikehold har blitt gjort, men noe «utvikling» kan man ikke snakke om. Jeg har brukt naustet og kaien, men det har vært sjelden noen har bodd i hyttedelen. Min mor har fortsatt bruksrett og mine søstre har ikke vært særlig interessert. Etterhvert tvinger det seg fram behov for helt nødvendige og betydelige oppgraderinger og vedlikehold av både vei, grøfter, kai, bæreelementer og tak i bygning, nye sanitærløsninger osv. I januar 2016 kjøpte jeg ut mine to søstre, og med håp om å få avregulert statusen som industriområde tar jeg sikte på å bringe eiendommens verdighet tilbake igjen for nye generasjoner.
Jahn Tonjer (oktober 2016)

Veien ned til naustet på trettitallet. Morfar Einar (bak) og onkel Einar (til venstre). Damene, anyone?

Min morfar Einar med sine foreldre Anfin og Ane Bertine

 

Hans Dommersnes på gårdstunet med min mor og søster.

Hans Dommersnes på gårdstunet med min mor og søster.

Kaffe rundte steinbordet med Tor & Solveig Andreassen, tante Ruth (Hetland) og min mor (Anne "Søster" Tonjer) med ungene Eivind og meg.

Kaffe rundte steinbordet med Tor & Solveig Andreassen, tante Ruth (Hetland) og min mor (Anne «Søster» Tonjer) med ungene Eivind og meg.

d-bilder15mars16258-september1953

Min far og morfar hadde opphengssystem for garn og greier, men hva dette er aner jeg ikke.

Onkel Einar hjelper til med snekkå inn i naustet.

Onkel Einar hjelper til med snekkå inn i naustet.





750 selvfargende stempler til Bayer

3 10 2016

I over 20 år har vi levert selvfargende stempler til store og små bedrifter. Vanligvis er dette logo + adressestempler i antall fra 1 til 3 stykk. Noen ganger er det mer spesielle stempelordre på 10 -50 stempler. I dag har vi sendt avgårde vår største enkeltordre på identiske stempler, ever!

irina-stempler-bayer

Stempelansvarlig i Tonjer Media, Irina Aas med stemplene som sendes Bayer i dag.

Det tyske farmasi og kjemikonsernet Bayer hadde behov for 750 identiske stempler, og gunstigste løsning ble et grønt selvfargende Colop-stempel. Dette er et stativstempel med tradisjonell gummiklisje som hviler mot den innebyggede stempelputen. Ved bruk, roterer klisjèen 180 grader og stempler pent og jevnt mot underlaget, hvorpå den returnerer til hvileposisjonen sin igjen inne i stempelkassen.

Mindre delleveringer er sendt vår kunde for noen uker siden, men Colop-fabrikken i Østerrike måtte dedikert produsere denne modellen til herværende ordre, da dette ikke lagerføres i disse antall i Norge, og i alle fall ikke med grønn stempelpute.  Men stempelklisjèen er gravert og montert inn her hjemme.

Colop-stemplene er velegnet for masseproduksjon av like stempler i større antall, men for mindre antall stempler er Brother vår hovedlinje, se http://www.stempelnorge.no for mer informasjon.

Vi takker Bayer for oppdraget, og ønsker lykke til med prosjektet.