Historien om Bronnavik

29 10 2016
KORT HISTORE BRONNAVIK
Min morfar Einar Hetland (1895-1956) kjøpte eiendommen Bronnavik i 1938. Hans far, Anfin Tørresen/ Hetland (1867-1917) var født på Bjoa, Foreldrene kom opprinnelig fra Svalland på Bjoa, men festet senere husmannsplassen Karmhaug på Hetland. Anfin flyttet tidlig til Haugesund og ble etter hvert sjømann, hvalskytter og skipper på hvalfiskebåt, men både han og sønnen Einar og deres barn igjen (min mor og hennes brødre) holdt god kontakt med, og var mye på feriebesøk hos slektningene på Bjoa.
Einar Hetland var styrmann og senere kaptein hos Knutsen og ønsket seg en fritidseiendom til sjø på Bjoa for familien og pensjonstilværelsen. Det åpnet seg ingen muligheter på Bjoa, men ikke langt unna, i Vikebygd fikk han i 1938 kjøpe et utmarksstykke på noe over 30 mål ute på Dommersnes.
Bronnavika 2015

Bronnavika 2015

Det første som ble gjort var å gjerde inn eiendommen, det kostet visstnok mer enn selve eiendommen. I starten var adkomst i nordøstlige grense mot gården til Aselina (senere Endre/ Bertha, nå Kåre Sørvåg  på Leirhammer), men det ble ikke anlagt vei her. Man kan i dag finne rester av den gamle porten. Antagelig ble kaien ved naustet bygget først for å kunne ta i land byggematerialer til hovedhuset, ettersom denne utelukkende fungerer ved høyvann.

Først etter 1945  ble det kjøpt veirett av –og gjennom tunet til-  Hans Dommersnes (nåværende vårt hus Vikevegen 1024). Antagelig ble både veien og naustet med garnstue ble bygget rundt 1947 – 1950.
Min morfar Einar Hetland døde i 1956, ett år etter han ble pensjonist. Min onkel Einar Hetland (jr, 1926 – 2001) og min mor Anne «Søster» Tonjer (1923-) arvet og delte eiendommen mellom seg. Onkel Einar fikk hovedhuset og sørligste delen, men min mor fikk naustet og nordre delen. Ved skifte i 1957 fikk denne matrikkelen (nå 332/21) og navnet Bronnanes. Garnstuen i naustet var da innredet til stue, gang og lite kjøkken og to soverom på loftet.
Omtrent samtidig (skifte 1959) kjøpe Thor og Solveig Andreassen et mindre stykke utmark på sørsiden, det som nå er Jan Mardals hytte (gnr 132/ bnr 23). Thor var styrmann, kollega av min morfar og venn av familien og det var således ikke tilfeldig at han «valgte» Dommersnes.
Fra veiarbeidet dengang...

Fra veiarbeidet dengang…

I 1974 ble vår eiendom skøytet over fra min mor til oss tre søsken, men behold tinglyst bruksrett.

Gjennom seksti, sytti og åttitallet ble alle disse tre eiendommene flittig brukt i helger og ferier som fritidseiendommer av våre respektive familier. På åttitallet kom industriområdet, noe som kuliminerte med Peconors store prosjekt for Ekofiskveggen. I 1985 ville Peconor først erverve søndre deler av eiendommene ved opsjonsavtale eller kjøp, men planene ble endret. Imidlertid ble størstedelen av eiendommene regulert til industri og en randsone med landbruksformål. Det ble ikke gitt noen ulempeerstatning av noen art.
Noen år senere i 1989 oppsto nytt behov utvidelse av arealene til Peconor i forbindelse med anbud på Troll og Draugen. Skulle man få disse oppdragene ville det utløse behov for å bygge dokk i Bronnavik. Under trussel om ekspropriasjon ble det inngått opsjonsavtale, der Peconor skulle kunne innløse de tre eiendommene på 21 dagers varsel i perioden fra juli 1989 til desember 1992. Opsjonsvederlaget var noen-og-tjuetusen i året for hver av eiendommene. Familiene våre var i disse tre-fire årene preget av det store usikkerhet om framtiden, blandet med melankoli og indignasjon. Nå tiltrådde aldri Peconor opsjonsavtalen, men reguleringsplanen har blitt liggende som en klam hånd over Bronnavik frem til i dag.

Utsikten mot Osnes på Dommersnes før i tiå (flere bilder helst nederst…)

Sommeren 1992 kjøpte jeg Vikevegen 1024 etter arvingene til Ragnhild Dommersnes. Det er gjennom dette gårdstunet veien ned til hyttene går. Første året leide vi ut, andre året tok vi det i bruk som fritidseiendom. I 1996 la vi ned betydelige oppgraderinger og flyttet inn. Vi fikk to barn i Vikebygd, men flyttet til Haugesund igjen i 2004, da eldstegutten kom i skolealder og vi begge arbeidet i Haugesund. Huset ble da benyttet som fritidseiendom eller «nr-2 bolig».

I 2001 døde Einar Hetland (jr) og hans sønn Eivind Hetland (1965-) overtok  132/ 8 (nå 332/8) . Eivind gikk strakts i gang med påkrevd vedlikehold av eiendommen, og bruker fritidseiendommen aktivt sammen med sin familie.
Etter at min mor ble funksjonshemmet og kom på sykehjem i 2005 har hytten ved sjøen blitt lite brukt som «fullverdig» fritidseiendom.  Helt nødvendig vedlikehold har blitt gjort, men noe «utvikling» kan man ikke snakke om. Jeg har brukt naustet og kaien, men det har vært sjelden noen har bodd i hyttedelen. Min mor har fortsatt bruksrett og mine søstre har ikke vært særlig interessert. Etterhvert tvinger det seg fram behov for helt nødvendige og betydelige oppgraderinger og vedlikehold av både vei, grøfter, kai, bæreelementer og tak i bygning, nye sanitærløsninger osv. I januar 2016 kjøpte jeg ut mine to søstre, og med håp om å få avregulert statusen som industriområde tar jeg sikte på å bringe eiendommens verdighet tilbake igjen for nye generasjoner.
Jahn Tonjer (oktober 2016)

Veien ned til naustet på trettitallet. Morfar Einar (bak) og onkel Einar (til venstre). Damene, anyone?

Min morfar Einar med sine foreldre Anfin og Ane Bertine

 

Hans Dommersnes på gårdstunet med min mor og søster.

Hans Dommersnes på gårdstunet med min mor og søster.

Kaffe rundte steinbordet med Tor & Solveig Andreassen, tante Ruth (Hetland) og min mor (Anne "Søster" Tonjer) med ungene Eivind og meg.

Kaffe rundte steinbordet med Tor & Solveig Andreassen, tante Ruth (Hetland) og min mor (Anne «Søster» Tonjer) med ungene Eivind og meg.

d-bilder15mars16258-september1953

Min far og morfar hadde opphengssystem for garn og greier, men hva dette er aner jeg ikke.

Onkel Einar hjelper til med snekkå inn i naustet.

Onkel Einar hjelper til med snekkå inn i naustet.





750 selvfargende stempler til Bayer

3 10 2016

I over 20 år har vi levert selvfargende stempler til store og små bedrifter. Vanligvis er dette logo + adressestempler i antall fra 1 til 3 stykk. Noen ganger er det mer spesielle stempelordre på 10 -50 stempler. I dag har vi sendt avgårde vår største enkeltordre på identiske stempler, ever!

irina-stempler-bayer

Stempelansvarlig i Tonjer Media, Irina Aas med stemplene som sendes Bayer i dag.

Det tyske farmasi og kjemikonsernet Bayer hadde behov for 750 identiske stempler, og gunstigste løsning ble et grønt selvfargende Colop-stempel. Dette er et stativstempel med tradisjonell gummiklisje som hviler mot den innebyggede stempelputen. Ved bruk, roterer klisjèen 180 grader og stempler pent og jevnt mot underlaget, hvorpå den returnerer til hvileposisjonen sin igjen inne i stempelkassen.

Mindre delleveringer er sendt vår kunde for noen uker siden, men Colop-fabrikken i Østerrike måtte dedikert produsere denne modellen til herværende ordre, da dette ikke lagerføres i disse antall i Norge, og i alle fall ikke med grønn stempelpute.  Men stempelklisjèen er gravert og montert inn her hjemme.

Colop-stemplene er velegnet for masseproduksjon av like stempler i større antall, men for mindre antall stempler er Brother vår hovedlinje, se http://www.stempelnorge.no for mer informasjon.

Vi takker Bayer for oppdraget, og ønsker lykke til med prosjektet.

 





Min første «vegg»

11 08 2016

Mange kjenner Tonjer Media som tilrettelegger for utendørs reklameplakater, skilt og profilering. Og særlig fra slutten av åttitallet og til like over tusenårsskiftet var utendørsreklame et viktig satsningsområdet. Det første årene på nittitallet sto utendørsreklame for over halvparten av vår omsetning. Her får du historien om hvordan det startet.

Høsten 1985 gikk i stor grad med til å «selge inn» parkometerreklame som konsept til aktuelle lokale annonsører. Dette var en tid hvor det fantes lokale beslutningstakere. Vi hadde banker, kjøpmannskjeder, enkeltbutikker og til og med noen lokale merkevarer (bl.a. Viking brus, Haugesund Sjø, NOR bensinstasjoner, Haugaland Billag) samt en god del lokalt forankret gründere innen kontorutstyr/ kopi/ business-to-business segmentet. K-165-300pxlEn av disse jeg besøkte for å selge parkometerreklame til var Bergs Gummi Industri. Arne Berg hadde gjort det skarpt lang utover Haugesunds grenser med bildekk, men virksomheten ble fortsatt styrt fra Sørhaug.  Etter min presentasjon av reklamemulighetene på parkometrene, kommenterte daglig leder Knut Håvik; «Jo, vel og bra dette, men vi kunne heller tenke oss et stort skilt. En stor eksponeringsflate på et meget sentralt og trafikkert sted. Istedenfor mange småskilt på parkometrene nede i sentrum….».  Javel, bomtur tenkte jeg. Eller kanskje ikke…  Det var jo andre som gjorde business på utendørs reklameplasser. Helge Bøe hadde allerede vært i gang med plakatklistring i over ett år og var begynt å skaffe flere utendørs boardsplasser.  Dessuten hadde jeg jo tanker om lignende ting før militæret også. Og det passet inn som et komplimenterende produkt til parkometerreklame. Kanskje dette var noe?

K-165-600pxl

Midt i Karmsundgata, like vest for Stadion, ligger den perfekte reklame-veggplass. Karmsundgata 165 hadde langsiden perfekt skråstilt i forhold til søroverkjørende trafikk. Leiekontrakt ble tegnet på spekulasjon med huseier 10. september 1985. Og allerede samme dag takket Berg Gummi ja til tilbudet om å leie plassen. Jeg fikk to-gangen. Samt mersmak på utendørsreklame. Tross alt var det enkle inntekter i framtiden, ved stort sett bare å betale ut leie til gårdeier og fakturere leietaker. Og kontraktene på denne adressen ble stadig fornyet, helt fram til 1998, da gården skulle rehabiliteres. I årene som kom, skulle vi bygge ut en samlet utleieportefølje på 1,2 millioner i årlig utfakturert leie. Pluss det samme i tilhørende monterings- og serviceoppdrag. Men det startet altså 10. september 1985.

leiekontrakt K165 Bergs





Småskilt og andre spesialprodukter….

27 07 2016

God sommer!  Ny brosjyre ute nå, men oversikt over mest vanlig former for småskilt, industriell merking og andre spesialprodukter innen plast og metall med egne trykk.

 

Noe du har behov for?  Send oss din forespørsel, så kommer vi tilbake med konkrete tilbud.  Ha en fortsatt god sommer!

Jahn