tonjer.net

KORT HISTORE BRONNAVIK

Min morfar Einar Hetland (1895-1956) kjøpte eiendommen Bronnavik i 1938. Hans far, Anfin Tørresen/ Hetland (1867-1917) var født på Bjoa, Foreldrene kom opprinnelig fra Svalland på Bjoa, men festet senere husmannsplassen Karmhaug på Hetland. Anfin flyttet tidlig til Haugesund og ble etter hvert sjømann, hvalskytter og skipper på hvalfiskebåt, men både han og sønnen Einar og deres barn igjen (min mor og hennes brødre) holdt god kontakt med, og var mye på feriebesøk hos slektningene på Bjoa.

Einar Hetland var styrmann og senere kaptein hos Knutsen og ønsket seg en fritidseiendom til sjø på Bjoa for familien og pensjonstilværelsen. Det åpnet seg ingen muligheter på Bjoa, men ikke langt unna, i Vikebygd fikk han i 1938 kjøpe et utmarksstykke på noe over 30 mål ute på Dommersnes.

Det første som ble gjort var å gjerde inn eiendommen, det kostet visstnok mer enn selve eiendommen. I starten var adkomst i nordøstlige grense mot gården til Aselina (senere Endre/ Bertha, nå Kåre Sørvåg  på Leirhammer), men det ble ikke anlagt vei her. Man kan i dag finne rester av den gamle porten. Antagelig ble kaien ved naustet bygget først for å kunne ta i land byggematerialer til hovedhuset, ettersom denne utelukkende fungerer ved høyvann.

Først etter 1945  ble det kjøpt veirett av –og gjennom tunet til-  Hans Dommersnes (nåværende vårt hus Vikevegen 1024). Antagelig ble både veien og naustet med garnstue ble bygget rundt 1947 – 1950.

Min morfar Einar Hetland døde i 1956, ett år etter han ble pensjonist. Min onkel Einar Hetland (jr, 1926 – 2001) og min mor Anne «Søster» Tonjer (1923-) arvet og delte eiendommen mellom seg. Onkel Einar fikk hovedhuset og sørligste delen, men min mor fikk naustet og nordre delen. Ved skifte i 1957 fikk denne matrikkelen (nå 332/21) og navnet Bronnanes. Garnstuen i naustet var da innredet til stue, gang og lite kjøkken og to soverom på loftet.

Omtrent samtidig (skifte 1959) kjøpe Thor og Solveig Andreassen et mindre stykke utmark på sørsiden, det som nå er Jan Mardals hytte (gnr 132/ bnr 23). Thor var styrmann, kollega av min morfar og venn av familien og det var således ikke tilfeldig at han «valgte» Dommersnes.

I 1974 ble vår eiendom skøytet over fra min mor til oss tre søsken, men behold tinglyst bruksrett.

Gjennom seksti, sytti og åttitallet ble alle disse tre eiendommene flittig brukt i helger og ferier som fritidseiendommer av våre respektive familier. På åttitallet kom industriområdet, noe som kuliminerte med Peconors store prosjekt for Ekofiskveggen. I 1985 ville Peconor først erverve søndre deler av eiendommene ved opsjonsavtale eller kjøp, men planene ble endret. Imidlertid ble størstedelen av eiendommene regulert til industri og en randsone med landbruksformål. Det ble ikke gitt noen ulempeerstatning av noen art.

Noen år senere i 1989 oppsto nytt behov utvidelse av arealene til Peconor i forbindelse med anbud på Troll og Draugen. Skulle man få disse oppdragene ville det utløse behov for å bygge dokk i Bronnavik. Under trussel om ekspropriasjon ble det inngått opsjonsavtale, der Peconor skulle kunne innløse de tre eiendommene på 21 dagers varsel i perioden fra juli 1989 til desember 1992. Opsjonsvederlaget var noen-og-tjuetusen i året for hver av eiendommene. Familiene våre var i disse tre-fire årene preget av det store usikkerhet om framtiden, blandet med melankoli og indignasjon. Nå tiltrådde aldri Peconor opsjonsavtalen, men reguleringsplanen har blitt liggende som en klam hånd over Bronnavik frem til i dag.

Sommeren 1992 kjøpte jeg Vikevegen 1024 etter arvingene til Ragnhild Dommersnes. Det er gjennom dette gårdstunet veien ned til hyttene går. Første året leide vi ut, andre året tok vi det i bruk som fritidseiendom. I 1996 la vi ned betydelige oppgraderinger og flyttet inn. Vi fikk to barn i Vikebygd, men flyttet til Haugesund igjen i 2004, da eldstegutten kom i skolealder og vi begge arbeidet i Haugesund. Huset ble da benyttet som fritidseiendom eller «nr-2 bolig».

I 2001 døde Einar Hetland (jr) og hans sønn Eivind Hetland (1965-) overtok  132/ 8 (nå 332/8) . Eivind gikk strakts i gang med påkrevd vedlikehold av eiendommen, og bruker fritidseiendommen aktivt sammen med sin familie.

Etter at min mor ble funksjonshemmet og kom på sykehjem i 2005 har hytten ved sjøen blitt lite brukt som «fullverdig» fritidseiendom.  Helt nødvendig vedlikehold har blitt gjort, men noe «utvikling» kan man ikke snakke om. Jeg har brukt naustet og kaien, men det har vært sjelden noen har bodd i hyttedelen. Min mor har fortsatt bruksrett og mine søstre har ikke vært særlig interessert. Etterhvert tvinger det seg fram behov for helt nødvendige og betydelige oppgraderinger og vedlikehold av både vei, grøfter, kai, bæreelementer og tak i bygning, nye sanitærløsninger osv. I januar 2016 kjøpte jeg ut mine to søstre, og med håp om å få avregulert statusen som industriområde tar jeg sikte på å bringe eiendommens verdighet tilbake igjen for nye generasjoner.

Jahn Tonjer (oktober 2016)