Det var aldri meningen å starte med salg og trykking av reklameartikler. Tilfeldighetene styrte i stor grad også disse valgene.
På denne tiden hadde jeg postboks på Risøy. Boks 74 Risøy, senere 1574. I ungdomstiden drev jeg og flere i vennegjengen aktiv handel med frimerker til samlerbruk. Det var kjøp, salg, utsending av utvalgshefter og en stund utgav vi sogar et lite filatelistisk tidsskrift «Nord-Vest Nytt» med fokus på filatelistiske små-områder som Færøyene og Grønland. Da var postboks «obligatorisk». Boksrommet på hovedpostkontoret i Haugesund var fullt, og eneste ledige alternativ var ved postkontoret på Risøy, en liten sentrumsøy på andre siden av Smedasundet. Her hadde også flere andre gründere postboks, uten at man i utgangspunktet hadde noen tilknytning til Risøy. En av dem jeg ofte traff her var en kjenning av Sveio-gjengen, Dan Grindhaug. Han drev litt forskjellig små-business, og en dag i april 1985 spurte han om jeg ville overta agenturet på reklameartikler. Det vil i realiteten innebære å kjøpe en trykkemaskin og varelager.
Som vanlig var jeg skeptisk i utgangspunktet, men kompis Helge Bertelsen tente på idèen, og samme skulle vi spleise på de sju og et halv tusen kronene som måtte til og hoppe i det. Av en eller annen grunn trakk Helge seg fra prosjektet etter kort tid og jeg overtok hans andel.
Trykkemaskinen var en liten, helt manuell varmepregemaskin som kunne brukes til å trykke tekst eller logo på flate gjenstander av plast, gummi, kartong. En positiv zink-klisje ble festet til et varmeelement, og med manuell håndkraft på spaken, trykket man mot gjenstanden med pregefolie i mellom. Rullen med pregefolie var bærer av selve trykkfargen, som da ble overført til reklameartikkelen fra den varme klisjeen. Mating og utkast var manuelt, men pregefolien hadde automatisk fremtrekk ved trykking.

Bildet er fra varmepreg-trykkelinjene våre ca 1995. Den første pregemaskinen skimtes så vidt til høyre. De to andre ble brukt på Mirage kulepenner og gikk på trykkluft.
Typiske produkter vi trykket på var kulepenner, lightere, visittkort, linjaler, kalendere osv. Mange syntes metodikken var i overkant manuell og ensformig, men i realiteten var det meget enkelt å stille inn og praktisk for små serier og opplag. Man kunne trykke mange hundre kulepenner på en time. Tilbehør, så som pregefolie, klisjèer og nøytrale visittkort, penner, lightere osv. til å trykke på ble levert av et firma i Oslo med navn Mini-Trykk Vi samarbeider fortsatt med denne virksomheten, som nå heter Micanor.
Den første ordren på reklameartikler med trykk, og den absolutt første fakturaen fra Tonjer Media (dette var en uke før Organisasjonskatalogen kom ut) gikk til Haugesund Ju-jutsuklubb ved formann Terje Haugland (Heldal). Der leverte jeg 250 gule Tokai lightere samt 500 gule Mirage kulepenner, alle med sort trykk. Noen få av dem med feiltrykk, som dere ser av fakturaen.
Mini-Trykk hadde også laget noen små kataloger med bilder av de vanligste produktene. Men det gikk mest i kulepenner, lightere og visittkort det første året. Hvem husker vel ikke dem kjente reklamepennen Mirage?
Pennen Mirage fra Stilolinea i Italia hadde seks kanter, hvorav tre av dem kunne trykkes med varmepreg. Med maks høyde var bare 3-4 millimeter. Dette var ideelt til en linje med tekst for hver av feltene, f.eks. firmanavn på den ene linjen, et slagord på den andre linjen og telefonnummer på den tredje linjen, som var litt kortere på grunn av klipsen. Komplekse logoer med f.eks. litt høyde eller flere farger var det verre med. Mirage var ganske populær som reklamepenn og kom i en rekke fargekombinasjoner. Etterlignende/ forfalskede varianter fra Kina overstrømmet markedet, men originalen kom altså fra Stilolinea i Italia. Fabrikken som vi siden 2009 har vært norsk generalimportør for.

En side fra vår første katalog over reklameartikler med trykk.
«Tippepinnen» var også en artig men ikke fullt så suksessrik reklameartikkel. Det fulgte med noen tusen av tippepinnen i varelageret med trykkemaskinen. En plastpinne på tolv påtredde roterbare terninger med fire sider. To «H»er, en «U» og en «B». Ved å riste på pinnen og legge den flat mot bordet kunne man avlese et forslag til tipperesultat. Pinnen hadde et flatt felt med plass til påtrykking av logo. Vi solgte aldri en eneste tippepinne og like senere innførte Norsk Tipping 13 kamper på kupongen. Lageret med tippepinner ble kastet.
Visittkort ble imidlertid et populært produkt. Vi hadde lager med ferdig renskjærte kort i ulike farger og teksturer og trykket tekst/ logo med varmepregemaskinen. Trykkmetoden er særlig god egnet til trykk av metallicfarger, slik som sølv og gull med glans. I dag benyttes varmepreg i liten grad til reklameartikler men er fortsatt uovertruffen for spesialeffekter som gull og andre metallicfarger på skinnprodukter, bokomslag osv. Senere på åttitallet fikk vi ytterligere to varmepregemaskiner som da ble drevet av trykkluft. Men på midten av nittitallet ble trykkemaskinene pensjonert, da silketrykk, tampongtrykk og lasergravering etter hvert overtok.
Jahn A. T.
Hei. Jeg har nettopp kommet over en slik maskin som står med ring rundt, en manuell trykkemaskin der en varmer opp zinkklisjeer.
Jeg er fascinert over denne gamle metoden og lurte på om jeg kunne lage en ny zink-klisje m logo fra gården. Kan dere si meg hvordan jeg får bestilt en zink-klisje med design for min gårdslogo?
Hei, nei jeg vet ikke hvem som leverer slike nå. Hør med Ketil Nodeland eller Helge Hansen på Process Branding as i Oslo. Det var forløperen til dette firma (MIni-Trykk/ Micanor) som leverte klisjeer til oss på åttitallet. Lykke til med trykkingen!
Jahn