Parkometerreklame – 1985

27 09 2015

Mange forbinder Tonjer Media med oppstart av reklameskilt på parkometerstolper. På åttitallet var nye reklamekanaler i skuddet, offentlige myndigheter blakke og kreativiteten stor. Husk at dette var før internett, reklamefinanseriet radio og TV2. Haugesund var første by hvor parkometerstolpene ble benyttet som eksponent for reklame i bybildet. Men hvordan startet det?

parkometerreklame-kart

Klikk og les rådmannens innstilling

Klikk og les rådmannens innstilling

En onsdag tidlig på våren 1985 samlet 69 bystyremedlemmer seg til møte i ærverdige Haugesund Rådhus. I sak 59/85 hadde formannskapet et par uker tidligere innstilt på Teknisk Rådmann Gabriel Lund Valens forslag til vedtak om at et par trøndere skulle få leie samtlige parkometerstolper i Haugesund i to år. I bystyresalen satt en ung mann og hadde ingen problemer med å bifalle innstillingen. Den ble da også vedtatt.

Men konseptet med reklame på parkometerstolpene var ikke lett å glemme. Allerede et par år tidligere hadde jeg syslet med tanken om noen utendørs plakatserier i Haugesund sentrum og bedt noen trykkerier om priser på plakater. Men det ble ikke noe mer den gang i 1983. Kanskje trønderene som fikk kontrakten trenger en agent eller hjelper i Haugesund, tenkte jeg? Det passer jo inn, reklame, markedsføring og sånn…  «Ta og ring de, vel?» sa Geir Vikse.  Om jeg noe senere ringte eller sendte brev til Vidar Grøtte i Trondheim, kan jeg ikke huske. Men en dag ropte fru Kari Fauske i billettluka i Haraldshallen inn i garderoben til meg og sa at det var telefon til meg fra Trondheim. (som tidligere nevnt hadde jeg fortsatt vikarjobb som badebetjening i Haraldshallen frem til sommeren 1985 på ettermiddag/ kveld). Dermed fikk jeg avtalen om provisjonssalg av reklameflatene i Haugesund, levering av de selvklebende plakatene og montering og service på skiltene.

IMG_220820. mai 1985 ble de første parkometerskiltene med logoen til SR-Bank satt opp i Torggaten utenfor DnC. Markedssjef Einar Osmundsen så sitt snitt til å beslaglegge reklameflatene ved Haugesunds kanskje mest sentrale parkeringsplasser ved fortauet til konkurrenten på årsbasis. I tillegg ble noen få andre plasser leid ut på årsbasis, men i hovedsak ble resten av serien på over 300 skilt leid ut på månedsbasis. Rent teknisk besto innretningen av tosidig aluminiumsskilt festet til stolpen under selve parkometeret. Budskapet ble silketrykket på selvklebende vinyl hos Vestlandske Plastindustri som samme år skiftet navn til Haugesund Silketrykk og etablerte seg på Kvala. Altså innledningen til et godt samarbeid med familien Kalleberg som vi senere skulle gjøre mye forretning med. Monteringen sto vi (dvs. i hovedsak meg) selv for.

Her er noen av de andre annonsørene vi hadde på parkometerreklame:

IMG_2224IMG_2222IMG_2221IMG_2225IMG_2223IMG_2219IMG_2220IMG_2218IMG_2217IMG_2216IMG_2215IMG_2214IMG_2213IMG_2212IMG_2211IMG_2210IMG_2209IMG_2204IMG_2207IMG_2206IMG_2205

Men trønderene hadde større ambisjoner enn Haugesund. Vinteren 85/86 etablerte vi i felleskap selskapet Byrå1 as hvor jeg hadde en eierandel på 20 %. Det nye mediet skulle rulles ut over hele Norge! Vi fikk avtale med Ålesund Kommune og startet opp der, og hadde kommet langt i forhandlinger med bl.a. Bergen. Vegdirektoratet konkluderte med at reklameformen i utgangspunktet var lovlig, men ville ikke anbefale kommunene å inngå avtaler. Noen steder var parkometerstolpen også bærer av miniutgave av det blå P-skiltet. thTBC093E3Det kunne være tilfeller der en gatestrekning generelt var skiltet med «Parkering Forbudt». En miniatyr P-klistremerke på parkometeret opphever da forbudet mot parkering på den aktuelle parkeringsplass. Dermed var parkometerstolpen formelt og juridisk sett en «trafikkontrollinnretning», hvorpå reklame dermed ikke kunne tillates. De fant altså en hjemmel, og denne rammet for full i Bergen og andre byer. I Haugesund og Ålesund var ikke problemstillingen så aktuell da man benyttet store/ vanlige P-skilt eller parkeringsplassene var på egne  ubebygde tomter.

kart

Lokasjoner med parkometre i Haugesund Sentrum

Men vi fikk en del medieomtale som «first mover» innen nye reklamemedier.  Blant annet omtalte Kapital prosjektet i februar 1986. Og konsulenter kom på befaring fra andre byer og faktisk også Sverige for å ta parkometrene våre i øyesyn. Men dessverre jobbet tiden mot oss. Kantstensparkering var i ferd med å bli avviklet i Haugesund, flere åpne parkeringstomter ble bebygd og vi fikk to nye parkeringshus i sentrum på åttitallet. Ikke minst gjorde billettautomatene sitt inntog og erstattet parkometrene.

Omtale i Kapital

Omtale i Kapital

parrkometerreklame-DM-des1985

Kundebrev fra desember 1985

To år etter oppstarten var parkometerreklame blitt historie. Men jeg hadde fått teften på prosjektering og salg av utendørs urbane reklameflater, noe som førte meg videre inn i prosjekter med skilt på leskur til Haugaland Billag og tilrettelegging og utleie av utendørs veggplasser til permanent skilting og boards, salg av reklame ved Stadion og på flyplassen. Mye annet kjekt skulle komme i årene som fulgte!

Jahn T.

Presseomtale

Presseomtale

Kundebrev i anledning 1-års jubileum for parkometerreklame. Mai 1986.

Kundebrev i anledning 1-års jubileum for parkometerreklame. Mai 1986.

Rogalands Avis

Rogalands Avis april 1986

Infoskriv til kommunene om konseptet

Infoskriv til kommunene om konseptet

 





Kulepenner og sånn med trykk i 1985

13 07 2015

Det var aldri meningen å starte med salg og trykking av reklameartikler. Tilfeldighetene styrte i stor grad også disse valgene.

På denne tiden hadde jeg postboks på Risøy. Boks 74 Risøy, senere 1574. I ungdomstiden drev jeg og flere i vennegjengen aktiv handel med frimerker til samlerbruk. Det var kjøp, salg, utsending av utvalgshefter og en stund utgav vi sogar et lite filatelistisk tidsskrift «Nord-Vest Nytt» med fokus på filatelistiske små-områder som Færøyene og Grønland. Da var postboks «obligatorisk». Boksrommet på hovedpostkontoret i Haugesund var fullt, og eneste ledige alternativ var ved postkontoret på Risøy, en liten sentrumsøy på andre siden av Smedasundet. Her hadde også flere andre gründere postboks, uten at man i utgangspunktet hadde noen tilknytning til Risøy. En av dem jeg ofte traff her var en kjenning av Sveio-gjengen, Dan Grindhaug. Han drev litt forskjellig små-business, og en dag i april 1985 spurte han om jeg ville overta agenturet på reklameartikler. Det vil i realiteten innebære å kjøpe en trykkemaskin og varelager.

Som vanlig var jeg skeptisk i utgangspunktet, men kompis Helge Bertelsen tente på idèen, og samme skulle vi spleise på de sju og et halv tusen kronene som måtte til og hoppe i  det. Av en eller annen grunn trakk Helge seg fra prosjektet etter kort tid og jeg overtok hans andel.

fakt-dan-marketing-85

Kjøp av trykkemaskin i mai 1985, klikk for å se større.

 

Trykkemaskinen var en liten, helt manuell varmepregemaskin som kunne brukes til å trykke tekst eller logo på flate gjenstander av plast, gummi, kartong. En positiv zink-klisje ble festet til et varmeelement, og med manuell håndkraft på spaken, trykket man mot gjenstanden med pregefolie i mellom.  Rullen med pregefolie var bærer av selve trykkfargen, som da ble overført til reklameartikkelen fra den varme klisjeen. Mating og utkast var manuelt, men pregefolien hadde automatisk fremtrekk ved trykking.

Bildet er fra varmepreg-trykkelinjene våre ca 1995. Den første pregemaskinen skimtes så vidt til høyre. De to andre ble brukt på Mirage kulepenner og gikk på trykkluft.

Bildet er fra varmepreg-trykkelinjene våre ca 1995. Den første pregemaskinen skimtes så vidt til høyre. De to andre ble brukt på Mirage kulepenner og gikk på trykkluft.

 

Typiske produkter vi trykket på var kulepenner, lightere, visittkort, linjaler, kalendere osv.  Mange syntes metodikken var i overkant manuell og ensformig, men i realiteten var det meget enkelt å stille inn og praktisk for små serier og opplag. Man kunne trykke mange hundre kulepenner på en time. Tilbehør, så som pregefolie, klisjèer og nøytrale visittkort, penner, lightere osv. til å trykke på ble levert av et firma i Oslo med navn Mini-Trykk Vi samarbeider fortsatt med denne virksomheten, som nå heter Micanor.

Tonjer Medias første faktura 16 mai 1985. Klikk for å se.

Tonjer Medias første faktura 16. mai 1985. Klikk for å se.

Den første ordren på reklameartikler med trykk, og den absolutt første fakturaen fra Tonjer Media (dette var en uke før Organisasjonskatalogen kom ut) gikk til Haugesund Ju-jutsuklubb ved formann Terje Haugland (Heldal).  Der leverte jeg 250 gule Tokai lightere samt 500 gule Mirage kulepenner, alle med sort trykk. Noen få av dem med feiltrykk, som dere ser av fakturaen.

Mini-Trykk hadde også laget noen små kataloger med bilder av de vanligste produktene. Men det gikk mest i kulepenner, lightere og visittkort det første året. Hvem husker vel ikke dem kjente reklamepennen Mirage?

mirage-600pxl-2

Mirage reklamekulepenn med varmepreget reklametrykk fra åttitallet!

Pennen Mirage fra Stilolinea i Italia hadde seks kanter, hvorav tre av dem kunne trykkes med varmepreg. Med maks høyde var bare 3-4 millimeter. Dette var ideelt til en linje med tekst for hver av feltene, f.eks. firmanavn på den ene linjen, et slagord på den andre linjen  og telefonnummer på den tredje linjen, som var litt kortere på grunn av klipsen. Komplekse logoer med f.eks. litt høyde eller flere farger var det verre med. Mirage var ganske populær som reklamepenn og kom i en rekke fargekombinasjoner. Etterlignende/ forfalskede varianter fra Kina overstrømmet markedet, men originalen kom altså fra Stilolinea i Italia. Fabrikken som vi siden 2009 har vært norsk generalimportør for.

 

fra-brosjyre-penner-600pxl

En side fra vår første katalog over reklameartikler med trykk.

«Tippepinnen» var også en artig men ikke fullt så suksessrik reklameartikkel. Det fulgte med noen tusen av tippepinnen i varelageret med trykkemaskinen. En plastpinne på tolv påtredde roterbare terninger med fire sider. To «H»er, en «U» og en «B». Ved å riste på pinnen og legge den flat mot bordet kunne man avlese et forslag til tipperesultat. Pinnen hadde et flatt felt med plass til påtrykking av logo. Vi solgte aldri en eneste tippepinne og like senere innførte Norsk Tipping 13 kamper på kupongen. Lageret med tippepinner ble kastet.

fra-brosjyre-visittkort-1000pxl

Mange flotte muligheter med visittkort.

Visittkort ble imidlertid et populært produkt. Vi hadde lager med ferdig renskjærte kort i ulike farger og teksturer og trykket tekst/ logo med varmepregemaskinen. Trykkmetoden er særlig god egnet til trykk av metallicfarger, slik som sølv og gull med glans. I dag benyttes varmepreg i liten grad til reklameartikler men er fortsatt uovertruffen for spesialeffekter som gull og andre metallicfarger på skinnprodukter, bokomslag osv. Senere på åttitallet fikk vi ytterligere to varmepregemaskiner som da ble drevet av trykkluft. Men på midten av nittitallet ble trykkemaskinene pensjonert, da silketrykk, tampongtrykk og lasergravering etter hvert overtok.

Jahn A. T.

Noen av våre visittkortoppdrag fra åttitallet.

Noen av våre visittkortoppdrag fra åttitallet.





Hvit trykkfarge på transparent vinyl

25 05 2015

Forrige uke hadde vi leveranse av vår største ordre på digitaltrykkede klistremerker med hvit trykkfarge. Leveransen omfattet totalt 9 000 merker i 3 ulike størrelser til Rørentreprenørene Norge (tidligere Norske Rørleggerbedrifters Landsforening),  hvorav halvparten levert på transparent/ gjennomsiktig vinyl. Klistremerkene brukes til alle mulige formål; biler, glass, vinduer, dører, og da underlagene har ulike kulører, må vi tilføre hvit trykkfarge bak logoen i tillegg til en tynn kontur rundt logoen. Uten hvit farge ville logoen ikke være synlig eller fremstått med riktige farger når man for eksempel monterer merket på en sort bil.

Transparent vinyl montert på glass.

Transparent vinyl montert på glass.

Tradisjonelt har slike merker blitt silketrykket med rene spotfarger. Serigrafi tilfører opake farger, også hvit farge med gode dekkegenskaper. Men fullfargemotiv ytes ikke fullgod gjengivelse ved silketrykk, da raster/ oppløsningen blir grov, opp mot 80 til 90 dpi er vanlig. Altså relativt kornete fargebilder. Da er digitaltrykk bedre; her kjører vi oppløsninger i 720 dpi og bruker 7 grunnfarger; de fire vanlige CMYK + light K, C og M. Og for et par år siden begynte vi også med digitaltrykk av hvit farge. Til sammen altså 8 processfarger.

trykk-forstorret-500pxl

Kraftig forstørret eksempler på trykkmetoder.

Digitaltrykk med hvit farge kan være utfordrene og tidkrevende. Hvitt blekk inneholder mye pigmenter og må være helt tørr før de øvrige processfargene legges oppå. Som du ser av bildet under, trykkes hvit farge noen centimeter før øvrige processfarger. For at denne skal være tørr, må trykkehastigheten ned i omtrent en tiendedel av vanlig hastighet. Hele jobben som omfattet brutto ca 170 m² tok omtrent 300 timer. Men såfremt man har strøm, blekk og vinyl, går jobben stort sett automatisk, dog med litt kontroll og oppsyn innimellom. Vi satte opp et overvåkningskamera og kjørte jobben 24/ 7 i omtrent to uker.

Her trykkes hvit farge under de øvrige fargene.

Her trykkes hvit farge under de øvrige fargene.

Heldigvis har vi to maskiner av denne typen, sånn at øvrig produksjonkapasitet ikke ble helt lammet. Teoretisk kunne også utskjæringen av merkene være gjort i samme renn, men det ville forsinket prosessen enda mer på grunn av ytterligere krav til tørketid. Trykkarkene ble derfor renskjært og konturskjært i Icut’en hos Anders etter å ha fått et lag med UV-lakk på overflaten for å gi glans og ekstra beskyttelse.

Vi gleder oss over at en såpass tidkrevende print gikk smertefritt og ønsker rørentreprenørene lykke til med sin nye logo!

Digitaltrykking hvit +CMYK + lightM, light C, light K

Digitaltrykking fra rull til rull med hvit +CMYK + light M, light C, light K





Bry Deg

12 05 2015

Fra vår kunde Norsk Narkotikapolitiforening avdeling Haugalandet ved Torbjørn Nervik har vi fått oversendt pressebilde fra oppstarte av Bry Deg prosjekt i Tønsberg.  ”Bry Deg – si nei til narkotika» >> er  NNPFs rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt. Hovedmålet med ”Bry Deg” er å bidra til at flere får et godt liv gjennom at færre begynner med narkotika. Særlig retter aktivitetene seg inn mot ungdom, utelivs-bransjen og russ.

Pressebilde fra Tønsberg forrige uke

Pressebilde fra Tønsberg forrige uke (foto: Torgny Alstad)

Vi har levert profileringsprodukter til det lokale Bry-deg prosjektet i flere år. Det inkluderer T-skjorter, klistremerker, vevde merker, bannere, barmatter, glassbrikker og kulepenner. Noe av materiellet har vi tidvis sponset. Og lokal primus motor Nervik har innimellom tatt med seg profilmateriell til sentrale samlinger, noe som har gitt oss leveranser til andre Bry-deg prosjekter så langt nord som til Alta.  Forrige uke ble bannerene våre fra Haugesund brukt til å promotere oppstart av Bry Deg prosjektet i Tønsberg >>, noe som gav pressedekning på bl.a. NRK Vestfold >>.  Det bør også nevnes at både her lokalt og andre steder er prosjektet støttet økonomisk av Lions Club.

3D gummi/PVC barmatter

3D gummi/PVC barmatter og «øl-brikker» med logo

For tiden har vi i produksjon 500 nye barmatter fra Østen med logo som ventes inn mot slutten av mai.

Vi ønsker NNPF både i Haugesund, Tønsberg og andres steder lykke til i arbeidet videre!

Jahn